Hjem
Om Langøya |  Nyheter |  Kontakt oss | 
Langøya Fjordpanorama
Dokumenter
Kart
Landbruksdrift og fauna
Bildegalleri
Trafikk og kommunikasjon
Rutetabeller og kart
Miljø
Lover og regler
Hjem > Om Langøya og langoya.com

Langøyas historie

Matrikkelgården Langøya, gårdsnr. 142.

Navnet har øya fått på grunn av sin form. De første skriftlige minnene etter folk her er fra 1648. Da bodde her to strandsittere. Deretter en oppsitter og siden ett gårdsbruk til 1911, da gården ble delt i to.

I 1666 ble Langøya regnet som husmannsplass under Lille Kalvøya, som også ligger i Ellingsøyfjorden, og blir oppført som plass til 1723 da bruket ble skyldsett og regnet som egen gård.

Vikholmen, også kalt «Langøeholm» og «Lille Langøe», ble bygslet som plass og ryddet i 1795 under Langøya. Vikholmen ble siden enmannsbruk til 1926. Da overtok Ålesund kommune øya. Vikholmen ble matrikulert under Langøya i 1818.

Matrikkelgården Langøya, gårdsnr. 142:
Skyldsrett: 1665 til 18 mrk fisk. 1818 ny skyld ( da med Vikholmen ): 4 ort 7 sk, revidert i 1890 til 2,15 skyldmark.

Opplysninger om gården, buskap og avling.
1665: «Af øde ryddet». Avler 2 ½ tønne korn. Kan føde 3 nød. Bredefang til.»
1714: Avler 5 tønner havre. Før 4 kyr.
1723: Avler 4 tønner havre. Før 3 kyr, 4 sauer. Lettdriven og viss til korn.
1865: 14 mål dyrka jord. 28 mål natureng. Avler 4 tønner bygg, 6 blandkorn, 11 havre, 12 poteter. 38 skippund høy. Før 1 hest, 5 kyr, 10 sauer. Har hamnegang, torv og lyng, lettdriven.

Historiske eiere

Likeledes som nabogårdene hørte Langøya på 1600-tallet til Giskegodset. På 1700-tallet kom gården i familiene Hagerups og Astrups eie. I første delen av 1800-årene var J.F. Crøpelin eier til oppsitteren kjøpte i 1845. Se videre under «brukere og eiere» under.

Brukere og eiere.

Rasmus Knutsen og Oluf Olsen er oppført som strandsittere på Langøya i 1648. De betalte hver 1 pund fisk i leie for grunnen, men de har tydeligvis ikke hatt nok jord. I 1666 er det nevnt 2 husmenn under Kalvøya: Jakob og Jon Langøen. Jacob fikk året etter ei bot for å ha nektet skyss!

Jakob er nok den første gårdbrukeren på Langøya. Han ble født rundt 1635 og kom hit ca. 1660. I 1674 ble hans « nyoptagne plads » skyldsett til 18 mrk. fisk.

Lars Pedersen ( f. ca 1655 ) overtok i 1680- eller 1690-årene. Hans første kone hadde navnet Marit Størkersdotter. Ho døde i 1710, 61 år gammel og var kanskje enke etter Lars gift to ganger 1711 med Siri Jetmundsdotter som trolig døde i 1733, 63 år gammel. Ho var trolig fra Hjørundfjorden.

Samund Larsen Sperre satt her bare noen få år rundt 1720. Svigersønnen..

Elling Ingebrigtsen Åse ( 1725 -1766 ) hadde bruket i 1749-1766. I 1749 gift med Brite Ingebrigtsdotter Langøy født 1727. Ho ble gift på nytt i 1768 med enkemann...

Ole Jensen Klokkarsund, født Ramstad som døde i 179, 73 år gammel. Dette ble ikke noe lykkelig ekteskap for i 1769 skriver presten om Ole: « lever som tilforn uforligelig med sin kone ».
Svigersønnen til Elling Ingebrigtsen Åse..

Rasmus Hansen Kipervik ( 1746-1816 ), br. 1776-1816. I 1776 ble han gift med Anne Ellingsdotter Langøy ( 1756 – 1795 ). Skiftet etter Anne nevner hest for første gang på bruket. Rasmus gift to ganger 1797 med Kari Eriksdotter Rot ( 1758 – 1821 ). I 1823 opplyser jordbrukstellingen om bruket: avler 9 tønner havre, 3 blandkorn. Dessuten før 1 hest, 5 kyr og 6 sauer. Kari ble gift på nytt med...

Størker Amundsen Ramstad ( ca. 1787 – 1845 ). Han drev bruket til han døde. Gift to ganger. I 1822 med Siri Gurine Eliasdotter Vik ( født 1792 ). Svigersønnen....

Matias Jakobsen Mauseidvåg ( 1819 -1856 ) drev bruket fra 1845- 1856. I 1845 gift med den 17 år gamle Helene Størkersdotter Langøy ( 1828 – 1907 ). De kjøpte bruket i 1845 og skjøtet sto i Helenes navn. Ho ble gift for andre gang med...

Ole Einarsen Bjørge ( 1831 – 1891 og drev bruket til 1880. Svigersønnen...

Ole Severin Olsen Vågnes ( Urkevik ) ( 1849 – 1903 ) som fikk skjøte på bruket og drev bruket til han døde. I 1874 ble han gift med Marta Matiasdotter Langø født 1852. Ho satt etter sin manns død i uskiftebo til 1911 da gården ble delt i to mellom sønn og datter. Se videre under Østbruket bruksnr. 1 og Vestbruket bruksnr. 3. under.
Bildet er før delingen og er tatt i år 1910/1911. Følgende personer er på bildet ( fra venstre mot høyre) :
Iver som overtok Vestbruket, Petter, Sina, Oline, Ingvald på hennes fang, Severin, Marte, gamle Marta og Ole som overtok Østbruket.


Østbruket, bruksnummer 1. Hovedbruket.

Ole Henning Olsen Langøy ( 1893 – 1959 ) overtok denne delen og gamlehusene. Han fikk skjøte i 1919, mora brukte til hun døde i 1920. Han var gift med Karen Lovise Fausa, Fausadalen ( 1895 – 1968 ). Sønnen...

Sverre O. Langøy født 1924 fikk skjøte i 1967. Han er ugift og den 18.12. 1992 overtok hans eldste bror Oskar Kåre Langø sin eldste sønn ...

Kjell Ove Langø født 1952 og gift med Torill Einang født 1953, Østbruket.

Vestbruket, bruksnummer 3.

Iver Petersen Svinø ( 1883 – 1967 ) overtok denne delen alt i 1905, da han kjøpte halve gården. Vestbruket ble imidlertid først skyldsett i 1911. Bygde nye hus. I 1904 ble han gift med Oline Marte Olsdotter Langøy ( 1879 – 1965 ) datter til ovennevnte Ole Severin Olsen Vågnes. Sønnen...

Severin Langøy ( 1905 – 1984 ) overok bruket etter skjøte fra 1958. Han ble gift med Agnes Vegsund ( født i 1917 - ). Ho satt i uskifte bo helt frem til sønnen...

Svein Langøy født 1947 og ugift, fikk skjøte i august 2009.

Svein Langøy født 1947, Astrid Langøy Drabløs og Oddbjørg Langøy Aas som søsken er fra 22.11.2009 hjemmelshavere ved ideelt sameie.

Før Kjell Ove Langø overtok Østbruket i 1992 blåste løa ned og huset ble sterkt ramponert av den sterke orkanen som herjet Nordvestlandet året før. Skadene på huset var svært omfattende og t.d uopprettelige.

Ingen av gårdene er pr. 2009 fast bebodd. Imidlertid holder begge hjemmelshaverne gårdene i hevd ved at der drives aktivt dyrehold. På begge gårdene drives det med villsau, utegangersau av gammel norsk rase, som holder kulturlandskapet og innmarkene i hevd. På denne måten hindrer en også videre gjengroing av såvel inn- som utmark. Mattilsynet har i sine besøksrapporter beskrevet vinterbeitegrunnlaget på Langøya som svært gunstig for villsauen på Langøya der tilgangen på næringsrik og fin røsslyng, mange steder, er svært god i utmarka.

Primærkilde: Ålesund og Giske IV
 
Copyright © 2019 www.langoya.com Langøya. All rights reserved Kjell Ove Langø.
rolex replica replica watches rolex replica